English
Svenska
Dansk
Nederlands
Administrator innlogging
Portal
Erlend Rauan
Født 21. april 1982Død 22. mars 2026
Minneord
Det var ufattelig trist melding å få, Dag. Føler med dere.
Dette var rett og slett ufattelig trist!! Så altfor tidlig å miste deg, Erlend. Så snill og god, omsorgsfull og raus. Løsningsorientert og en som alltid backer. Tankene går til alle som er igjen og savner deg. Kondolerer så mye.
Dypeste medfølelse i sorgen og savnet ❤️
Det er veldig vondt å miste et barn, uansett alder, og det blir et tomrom som aldri blir borte. Jeg tenker mye på dere som er igjen. Dere har min dypeste medfølelse.💔❤️
Kjære Erlend.
Det er vanskelig å finne ord i en slik stund som dette. Ubeskrivelig. Du vil bli savnet. ❤️
Kjære Erlend. Du var aldri den som tok mest plass i rommet. Derimot var du alltid god til å lytte. Om vi, dine venner, fikk sitte ved siden av deg og prate litt, var du alltid oppriktig interessert i oss. Der andre kun lyttet av høflighet, lyttet du alltid med nysgjerrighet. Du ville vite hvordan det gikk, hva vi drev på med om dagen og hva som hadde skjedd siden sist.
Selv om du ikke ville ta så mye plass, etterlater du deg et stort tomrom i hjertene våre. Plassen din i sofaen står tom nå. Takk for at jeg fikk sitte ved siden av deg.
Varme tanker.
Til minne om Erlend Rauan
Det er vanskelig å forstå at Erlend er borte. For oss som kjente ham i Oslo, var han en rolig, varm og god nabo - en som alltid møtte deg med et smil, og som aldri gjorde mye ut av seg, men likevel satte spor hos alle som ble kjent med ham.
Jeg ble kjent med Erlend da vi bodde i samme nabolag på Fjellhus. Han ble raskt en naturlig del av hverdagen: stille, hensynsfull, alltid hyggelig å slå av en prat med. Han var med på grillkvelder på fellesområdet, og han ble en fast del av pokerkveldene jeg arrangerte hjemme. Det var aldri noe styr med Erlend. Han kom, han lo, han spilte – han var en del av fellesskapet.
Det gjør vondt å tenke på hvor brått alt endret seg. Mange vet hva som skjedde den siste uken hans i Bratislava, hvor han deltok i poker-NM. Vi møttes der nede, og hadde en helt vanlig dag sammen – en rusletur i gamlebyen, en turnering senere på kvelden. Ingen av oss kunne ane at dette skulle bli de siste minnene.
Da han ble syk, trodde både han og vi at det var noe forbigående. Jeg bistod litt med å levere mat, drikke og medisiner til hotellrommet hans der han lå med feber, uten å forstå hvor alvorlig det egentlig var. Tilstanden hans forverret seg raskt, og han ble lagt inn på sykehus. Familien reiste ned for å være hos ham, og det betyr mye å vite at han ikke var alene den siste tiden.
Det er ubegripelig at et liv kan endre seg så raskt – fra poker og øl den ene dagen, til sykehus og død bare dager senere. Livet er så skjørt, og det føles så urettferdig at en så god og mild person skulle bli revet bort altfor tidlig.
Men midt i sorgen vil jeg også huske hvem Erlend var. En lojal venn. En trygg nabo. En som satte pris på de små tingene i livet: en grillkveld, en pokerkveld, en øl i sola, en rusletur i en ny by. Et menneske som gjorde inntrykk uten å prøve, og som det var lett å like.
Selv om livet hans ble altfor kort, rakk han å sette spor – hos familien, hos vennene sine, hos oss som spilte poker med ham, og hos oss som var naboene hans. Vi tar farvel med Erlend, men minnene etter ham tar vi med oss videre: de gode stundene, latteren, samholdet og de små øyeblikkene som betyr mer enn man tror.
Hvil i fred, Erlend. Du vil bli savnet.
Tente lys
Blomsterhilsner
Bånd 1:
Du gjorde livet vårt rikere. Vi skulle så gjerne hatt deg med videre.
Takk for gode minner fra sommerfellesskap.
Hilsen fra Gunnar, Vegard, Morten, Arvid og Nora
Takk for alle minner og gode stunder, kjære venn! En siste skål fra Dalton, Sondre, Christian, Daniel, Aleksander og Christoffer
