Kjære dere i Torgeirs familie. Jeg gikk gleden av å møte Torgeir på Lanzarote i vinter. Det ble flere gode samtaler, han var åpen om både liv og død, og selv om jeg ikke kjente han godt satte han spor med sin ekthet og livsglede. Nå håper jeg dere i familien kjenner dere velsignet av alt han fikk gi og at dere får styrke til livet videre. Fred med Torgeirs minne.

Du var min første leikekamerat! Takk for gode minner ❤️🌹

En mann av hel ved! Takk for mange gode minner

Bedstefar, hvil i fred

Det første jeg riktig husker om deg
Var humoren og ivrige vilje til å få folk omkring deg...
Til å smile og le
Hvil i fred.

At simple småting i hverdagen
kan fort bli en scene for latter og glede
som å vifte med de ni
som engang var ti.

Den syngende fisk var også fast inventar
Som diktlesing, kryssord og ville fortellinger
Højt humør, så god og bli'
altid hos deg, en oplevelsesgaranti.

Ordets magi du også fik lært meg
— ikke bare skjønnheten ved å male —
Flittig og med kjærlighet skrev du dikt...
forhåpentlig blir jeg så bra som deg... På sikt...

Troen og Herrens Ord, blev også inndratt i vore alvorssnakke.
Vores stahet gav gnister af stor kaliber.
Men forskjellige perspektiv
Gir også liv.

Vennskapet med gutterne sto deg nært
Aftaler og relationer generelt var for deg alvorlige saker.
Du var også familiens samlingspunkt —
eftermælet blir for os evigt tungt.

Jeg vil også prøve å plystre mere som du
når daglige gjøremål skal gli lett.
Altid arbejdsom og altid på farta, trava du afste'
Bedstefar...
Hvil i fred

Takk for alle årene sammen på Lanzarote. Fikk jul og nyttårsaften sammen i år også.

Takk for hyggelig samvær på Lanzarote!

KJÆRE PAPPA 💔😪

En fargerik sjel du var, så levende og nær.
Du satt aldri stille, var alltid i sving,
du fryktet vel lite der du hastet av sted.
Hvert merke på huden, hvert arr på din kropp, er et vitne som taler om det.

​"Det går bra," var din faste beskjed,
når noe ble ødelagt eller kroppen din led.
Du klaget vel aldri, var positiv og blid,
selv da du møtte din tyngste tid på jord.

På Bodegård ble dagen lang,
og det ble gulrøtter i hopetall,
stablet i sekker, pall på pall.
Det andre kalte vrak, ble til ditt gull,
til travbanen du dro med sekker
som ble solgt, der skapte du viktige bånd.

​Alene med gården og fire i flokk,
der hverdagen bød på mer enn nok.
Fra ni og til seksten var vi alle på sprang,
straks du sa «nei», var vi alt i gang.
At håret ble grått er vel prisen man får,
når man styrer skuta i stormfulle kår.

Du har tråkket i pedalene mot vær og vind, med en vilje som aldri lot tretthet slipp' inn. Mil etter mil over asvalt, knaus og grus, målrettet og blikket fast helt til mål.

Når høstfargen brant og fjellet ble grått,
var børsa på ryggen med sansene tent,
var skogens mysterier og stiene kjent.
Du trengte kun et los når du satt på din post.

​Ved blikkstille vann og brusende bekk,
stod du med stanga tålmodig og ventet.
Men dypest i sjelen satt draget fra elva,
der flåta lå klar og krevde sin mann.
Du elsket å samle din flokk rundt et bord,
til fest og konkurranse, med latter og ord.
Du fortalte om livet med farger og glød,
som en film som tok form i hvert eneste ord.

Dikt ble til skatter, til ord på et ark,
et vitne om en sjel som tenkte på mangt.
Pensel strøk og mange malerier det ble, som blir stående som et vitne om et liv som aldri blir glemt.

Livet blir aldri som før.
Takk for alt kjære pappa 💔😪