Truls Christoffersen

Dette er ubegripelig og var veldig vondt å høre om, Truls.

Jeg ble kjent med deg da du var den kule sjefen min i Dine Barn i 2005, og med tiden ble vi også kompiser. Vi så hverandre ikke veldig ofte, men vi snakket mye sammen og hadde alltid mange planer, og ikke minst delte vi vår felles lidenskap i soppjakt. Noen vil kanskje kalle det en besettelse.

Når hverdagstoget dundrer av gårde, skjer det dessverre at planer må skyves på eller endres, men der og da gjør det liksom ingenting, for man har jo så mye tid og man utsetter det jo bare litt. Det skal jo gjøres, bare litt senere. Så skjer sånt som dette, og plutselig finnes det ikke noe senere. Da gjør det vondt at vi ikke fikk til den middagen, at hummerturen med fruene rant litt ut i sanden eller at Olivia aldri fikk gå på sopptur med deg. Du skulle jo bli gammel og kjøre bilen på skogsbilveiene mens ungdommen gjorde plukkejobben, akkurat som han vi hadde sett på sopptur i Elverum med hele slekta springende rundt bilen. Og ikke minst skulle vi slå rekorden til Tommy Østhagen.

Jeg kommer til å savne å løpe rundt i skogen på et gudsforlatt sted i Indre Østfold og rope «bonanza» med deg, eller å sende deg screenshots fra Google Maps med bilder av en soppskog som ser helt prima ut. Jeg kommer til å savne å prate med deg om alt mulig rart vi måtte finne på å snakke om. Jeg kommer til å savne deg, ditt lure smil og smittende latter.

Takk for turen!

Varme tankes sendes Lise, Tom, Anne Kathe, Morten og øvrig familie og venner.

Sov godt!

Du kommer alltid vara saknad, men aldrig glömd!

Kjære Truls! Dette er ufattelig trist. Jeg vil alltid forbinde deg med smil, humor og mye latter.
Takk for alle gode og morsomme minner. Hvil i fred min venn ️

Så utrolig trist, Alle varme tanker til familien 🌹️❤️. Torhill og Kai Nilsen

Kjære Truls! Det er helt ufattelig at du er borte, og at vi aldri mer skal oppleve ditt smittende vesen, din ukuelige optimisme og ditt fantastiske lynne! Jeg kommer aldri til å glemme deg, og gleder meg til vi sees igjen kompis!

Du var høyt elsket og vil bli høyt savnet! Takk for turen kjære venn

Hanne og Einar Christiansen

Er uendelig trist å tenke på at vi aldri får møte ditt blide vesen igjen. Takk for hyggelige middager, gode samtaler og morsomme skiturer. Vi kommer til å savne deg. Hvil i fred kjære Truls ️

Øivind og Hanne

Det er ubegripelig trist å vite at du har forlatt oss, Truls. Det gjør vondt på så utrolig mange måter.

Lover likevel meg selv å huske deg som den du var: En utrolig raus venn. En humørspreder. En livsnyter. Og et sosialt unikum.

Rett og slett en veldig fin fyr.

Vi vokste opp sammen. Vi gikk i barnehagen sammen, på barneskolen sammen. Deretter ungdomsskolen. Så videregående i Larvik sammen. Som unge voksne i Oslo holdt vi også sammen.

Det blir noen usynlige bånd av sånt, selv om vi ikke tilbrakte like mye tid de siste årene. Den tradisjonsrike øl-en i Larvik i jula var likevel selvsagt.

I år blir det uten deg.

Du hadde unike evner. Du kunne snakke like godt og naturlig med absolutt samtlige som befant seg i et rom. Uteliggeren eller finansmannen. Kjendisen eller hvermannsen.

Du var morsom og kreativ.

En gang bestemte vi oss for å utgi oss for være noe helt annet enn hva vi var overfor vilt fremmede på et utested med mingling. Da jeg passerte bak deg og en kvinne som tilfeldigvis jobbet i bokbransjen, hørte jeg hvordan du med stor overbevisning la ut om hvordan du hadde skrevet suksessromanen «Hvorfor gjør vi som vi gjør?».

Den filosofiske debatten mellom dere lo vi godt av etterpå.

I dag er det vi som er igjen som stiller det samme spørsmålet. «Hvorfor gjør vi som vi gjør?».

Nå har du reist videre alene. Men du blir aldri borte.

Hvil nå, kompis.

Det er ubegripelig trist å vite at du har forlatt oss, Truls. Det gjør vondt på så utrolig mange måter.

Lover likevel meg selv å huske deg som den du var: En utrolig raus venn. En humørspreder. En livsnyter. Og et sosialt unikum.

Rett og slett en veldig fin fyr.

Vi vokste opp sammen. Vi gikk i barnehagen sammen, på barneskolen sammen. Så videregående i Larvik sammen. Som unge voksne i Oslo holdt vi også sammen.

Det blir noen usynlige bånd av sånt, selv om vi ikke tilbrakte like mye tid de siste årene. Den tradisjonsrike øl-en i Larvik i jula var likevel selvsagt.

I år blir det uten deg.

Du hadde unike evner. Du kunne snakke like godt og naturlig med absolutt samtlige som befant seg i et rom. Uteliggeren eller finansmannen. Kjendisen eller hvermannsen.

Du var morsom og kreativ.

En gang bestemte vi oss for å utgi oss for være noe helt annet enn hva vi var overfor vilt fremmede på et utested med minglingen. Da jeg passerte bak deg og en kvinne som tilfeldigvis jobbet i bokbransjen, hørte jeg hvordan du med stor overbevisning la ut om hvordan du hadde skrevet suksessromanen «Hvorfor gjør vi som vi gjør?».

Den filosofiske debatten mellom dere lo vi godt av etterpå.

I dag er det vi som er igjen som stiller det samme spørsmålet. «Hvorfor gjør vi som vi gjør?».

Nå har du reist videre alene. Men du blir aldri borte.

Hvil nå, kompis.

Hvil i fred vår herlige barndomsvenn.

Sønderknust. Kommer aldri til å glemme deg - de dype samtalene, turene til Macau, Koh Samui og Singapore, gleden du spredte i alle rom, og teften du hadde med barna våre. Hvil i fred, kjære Truls 🕊

Hvil i fred, Truls🕊️

Hvil i fred kjære Truls. Du er, og vil bli savnet. Du lever videre i våre minner og i våre hjerter.

Fine, gode, rause Truls. Ditt sprudlende vesen og fantastiske smil vil bli så ufattelig savnet i gata her. Takk for de gode samtalene vi hadde. Det er helt uvirkelig at vi aldri skal ha en slik igjen.. hvil godt kjære venn.

Takk for alle gode minner kompis, vi kommer aldri til å glemme deg. Våre tanker går til dine nærmeste. Hvil i fred kjære Truls

Tusen takk for alle gode stunder, Truls. Vanskelig å fatte at det ikke blir flere. Du vil bli savnet!

Takk for alle gode minner. Rart å tenke på at vi aldri skal møtes igjen. Hvil i fred Truls️