Alle skulle hatt,
sin egen «tante Liv».
Hun som bare gav og gav,
av egen oppspart tid.
Hun som bare elsket oss,
hver og en især, akkurat som den vi var,
og sånne som vi er.
Hun løp oss glad imøte,
med sine lette trinn,
så fikk vi gode klemmer,
av hennes myke kinn.
I gangen var det av, med jakke, sekk og sko,
mens vi fortalte ivrig alt,
og spøkte litt og lo.
Snart var vi inni stua,
som var så kjent og kjær,
den store blåe sofaen,
gav hvile, fikk vi lært.
På kjøkkenet ble bordet dekt,
med alt som smakte godt,
kjøleskapet bugnet ut,
fra bunnen og til topp.
Ved Lundebakken valgte vi,
å styre tantes vei,
til venstre var det godt å dra,
med sykkel, bil, til beins.
Vis mer
Vis mindre