Det var en trist og nedslående melding vi fikk -vi beboere ved Laurvig Hospital.
Eivind, vår dyktige vaktmester, hadde gått bort.
Et arbeidsjern av de sjeldne.
Han var en omgjengelig mann, med lun humor.
Eivind hadde en fortid som politi og kaptein i Forsvaret. Med et svært godt renomme!
Vi som var så heldige å bli kjent med deg, takker for den tiden vi fikk sammen.
Du etterlot en hage, som vil stå som et minne og en bauta over deg. Det står det respekt av!
Våre tanker går også til dine nærmeste.
Takk for alt - Fred over ditt minne.
I all ærbødighet, Beboerne ved Laurvig Hospital
Det var med stor sorg jeg mottok meldingen om Eivinds bortgang den 29.11. Vi visste at han hadde vært syk en periode, men vi trodde Eivind skulle klare dette, så sterk som han var.
Eivind har vært endel av oss på Nordbyen de siste 17 åra. Første gang vi snakket sammen om jobb var da han nærmet seg pensjonsalderen i Politiet. Eivind ville jobbe mer og vi kunne ikke fått en bedre Objektleder for Securitas på senteret. Den rollen hadde han i 10 år til fylte 70 år, da måtte han slutte på grunn av oppnådd alder.
Men Eivind ville jobbe mer og vi ønsket han med oss lengre, derfor ble han med oss videre i ytterligere 7 år, helt frem til i høst. Vi visste at ALT Eivind fikk i oppdrag å utføre, ble gjort 100%.
Vi har mistet en kjær og god kollega og venn. Vi minnes Eivind i dyp takknemlighet. Våre tanker går til Titti, barna og barnebarna. Hvil i fred, Eivind.
Vi alle savner deg med hele vårt hjerte. Utrolig uforventet og trist men du er på et fint sted nå.️ Vi alle går rundt å bærer på et tung hjerte med masse tanker og minner om deg.️ Du er et godt forbilde på hva som kalles å være et god person.️ du er i dyp savn. Du har vært en god farfar.️ klem Athena.️❤️❤️❤️❤️
Det var en sjokkerende, trist og sorgtung melding om Eivinds død som vi fikk forrige uke. Døden er en påminnelse om livets alvor, skriver den danske filosofen Søren Kirkegaard i sin tale "Ved en grav". Døden er også en påminnelse om en historie man har sammen med et menneske som er kommet til veis ende i livet. Vi har tenkt mye på den krevende eksistensielle og sørgende situasjonen alle Eivinds kjære og nære er i. Tankene mine dveler mye ved Eivinds og min felles historie; det er i kontemplasjonens alvorsstund at minnebilder igjen funkler med full styrke og kraft. Som fettere og nære venner har Eivind og jeg vår felles historie særlig fra barndommen, ungdommen og tidlig voksen alder. Å komme til tante Ruth, Eivind og Petter Anton sommer etter sommer i barndommen og ungdommen, var befriende godt. Et fint kameratskap utviklet seg óg mellom Eivind og meg da han bodde hjemme hos oss i studietida på politiskolen. Vi tenker mye på dere. Vi sørger djupt og inderlig med dere. Varme hilsener og klemmer fra Yngve med familie.