Minner dukker opp. En lun, humoristisk og hyggelig kar. Som ung dukket du opp på treningsdag i Røde kors hjelpekorps i Larvik med russelue, senere krysset vi veier i Norsk geofysiske forening og til slutt ble det mange hyggelige turer og treff med deg og Tordis i LOT seniorgruppe. Fred over ditt minne, Olav.
Vi kom til Tromsø - med to små barn 1. januar 1971 og ble med en gang mottatt av Olav og Tordis og ble fra første øyeblikk en del av den store observatoriefamilien. Jeg var en av de første ansatte i fysikk og fikk kontor på Nordlysobservatoriet der Olav var bestyrer. Men Olav var også leder for interimstyret for matematiske realfag som vårt institutt etterhvert ble hetende.
Allerede etter et par måneder kom det en innstilling om hvordan realfagene skulle bygges opp. Der stod det at på sikt kunne det bli en gruppe i astrofysikk som et naturlig utvidelse av nordlysfysikk. Jeg snakket med Olav og foreslo at jeg kunne forberede en slik gruppe, og sa at jeg gjerne ville bygge et observatorium. Det er greitt sa Olav, jeg kunne utrede og gjøre forarbeide, men der var også et annet mulig stort prosjekt, som de kalte EISCAT og det kunne ikke bli mer enn ett stort prosjekt. Og slik ble det. Det ble et lite stjerneobservatorium i Skibotn og et stort EISCAT radaranlegg på Ramfjordmoen. Skibotn hadde mest klarvær og var skjermet for forstyrrende lys. Nå bygges neste generasjon EISCAT i Skibotn.
Arbeidet med å bygge opp Universitetet i 1970-årene var krevende. Allerede i 1973 ble Olav valgt til Universitetets første rektor og deretter direktør for forskningsstiftelsen NORUT. Vi møttes ikke så mye i det daglige. Men vi møttes til bridge hver 14. dag - og det fortsatte vi med i mer enn 15 år. Det ble virkelig fristunder i en krevende hverdag. Det var småprat og sosial kontakt som vi gledet oss til fra gang til gang.
Vi tenker tilbake på tiden i Tromsø med stor glede og takknemlighet. Ikke minst fordi vi visste at vi hadde en god leder og inspirator i Olav. Med en solid faglig bakgrunn og vilje til å la oss få slippe til. Det står sterke og livskraftige institusjoner etter deg i Tromsø. Vi var heldige som ble kjent med deg.
Takk for alt du gjorde. Både som leder og menneske.
Vi lyser fred og takknemmelighet over ditt minne.
Alle de årene jeg har vært med i Larvik Sjakklubb, har Olav vært et trofast medlem. Olav dukket alltid opp på klubbkveldene med et lunt smil, satt konsentrert ved sjakkbrettet, og ristet av og til litt på hodet etter et trekk han ikke var helt fornøyd med.
Vi vil savne Olav som sjakkspiller og medmenneske. Hvil i fred.
Karl Isak Skau,
Formann Larvik Sjakklubb.
Takk for den du var Olav. Takk for ditt engasjement i LOT og for det du ga. Takk for gode minner.
Du vil bli savnet på våre turer og arrangement..
Vi lyser fred over ditt minne!
Jeg har bare gode minner om professor Olav Holt. Han var min første sjef da jeg begynte på UiT 1. januar 1971. Vi holdt til på Nordlysobservatoriet og jobbet tett sammen til jeg sluttet i 1978. Jeg var den første ansatte ved UiT innen datafag og Olav og jeg laga sammen strategien for det nye faget som skulle etableres. Det samme gjaldt anskaffelse av datautrustning. Vi samarbeidet spesielt tett under utvikling av EISCAT, der min oppgave ble å lage et system for styring av anlegget på Ramfjordmoen. Sist jeg snakket med Olav var i Stavanger på 80-tallet, der vi begge deltok i et møte på Solastrand hotell. Takk Olav for at jeg fikk samarbeide med deg. Min kondolanse går til Olavs etterkommere
Kjære onkel Olav, jeg vil alltid huske deg som min omsorgsfulle og kloke onkel. Du var alltid interessert og fin å prate med. Jardar, Ingrid, Alvilde, Ingvild og jeg hedrer ditt minne. Hilsen Kari