Gerda Ore

  • Født: 29. september 1945
  • Død: 6. april 2021

Minnetalen i seremonien

Minneord for Gerda Gerda ble født 29. september i 1945. Hun var resultatet av kjærligheten mellom Anna Marie Marthinsen og Endre Hanekam. Men livet ville det ikke slik så de begge ble gift med andre på hver sin kant. De første 7 årene i livet bodde Gerda med sine besteforeldre Else Marie og Aksel Marthinsen. Dessverre så døde mormoren av nyresvikt da Gerda var 7 år og hun ble da nødt til å flytte inn med sin mor og stefar. Dette førte til store forandringer i Gerda sitt liv og barndom. Med etter hvert 8 yngre søsken og lite penger så ble familien avhengige av Gerda sin fulle arbeidskraft der hjemme så det ble lite tid til lek og moro. Gerda elsket å gå på skolen og hun var faglig sterk. Hennes lærer hadde stor tro på at hun kunne bli en dyktig lærerinne en dag, men dessverre så var hun nødt til å ofre sine egne muligheter og framtid, og ble sendt ut i full jobb fra hun var 16 år. Hun fikk da jobb ved Fritzøe Hus som hushjelp og barnepike, og var veldig stolt over å ha fått denne fine jobben. Gerda møtte sin store kjærlighet, Eddy, på 60 tallet da Gerda jobbet på Victoria hotell hvor Eddy også jobbet og var sønn av hotelleier. Eddy var på den tiden gift og hadde 2 jenter, Britt og Grethe. Kjærligheten mellom Eddy og Gerda var sterk og tok dem gjennom mange utfordringer. De rømte av sted til København og levde i sus og dus der en periode. Det ble flere hindre før de kunne si ja til hverandre i 1968. Jentene til Eddy, Britt og Grethe hadde et godt forhold til Gerda og hun passet på dem som om de var hennes egne. Britt flyttet til Østlandet for å bo med sin far og er nok den som kom tettest på Gerda, sin stemor. Først etter at Gerda ble kjent med Eddy fikk hun møtt sin biologiske far, Endre Hanekam. Han hadde på sin side fått 5 barn og det utviklet seg et godt og nært forhold mellom Gerda og hennes far, hans kone og hennes halvsøsken. Det å reise på tur til Vestlandet og Hanekam, for å treffe familien ble både stort og viktig i årene som kom. Gerda og Eddy fikk 2 egne barn, Anita i 1971 og Heidi i 1973. Kjærlighet og familie var det viktigste for Gerda. For henne betydde familien alt og hun ofret alt for at familien skulle ha det bra. I sagaveien 9c hadde familien et godt liv, men også strevsomt. De hadde dårlig økonomi i mange år og Gerda jobbet som vaskehjelp i banken i flere år, mens Eddy var på hotell Victoria før han fikk jobb ved Hellenes. Til tross for trange kår reiste familien mye rundt. De hadde først en kombicamp før de fikk campingvogn, som både var med til Vestlandet og Sørlandet hvor Eddy sin familie kom fra. I tillegg lå de på sommercamping og vintercamping i mange år, og ferieturer til Sverige var et høydepunkt hvert år. Familien reiste stadig ut på fisketur for Gerda elsket å fiske i Farris, Da fant hun roen, fikk tenkt gjennom mye forskjellig, lagt planer og diskutert seg gjennom valg som måtte gjøres. Disse fisketurene var som en vitamininnsprøytning, for Gerda selv om hun kunne kjenne på smerter og ubehag i ettertid. Ved Farrisvannet lå en plass som het Roppastad, der elsket Gerda å være. Der var det ofte flere vogner hver helg, med folk de kjente godt. Friheten der gav mye påfyll for familien og spesielt Gerda. Hun frydet seg med nakenbading tidlig hver morgen, før noen andre var stått opp. På veien til og fra badet plukket hun ofte bringebær som ble rørt til frokosten. Det var et deilig liv med veldig mye kjærlighet, humor og sang. Gerda likte å synge og diktet mye stadig vekk. Gerda var full av kjærlighet og omsorg for sin familie. Kos og klem og ord som «jeg elsker deg» var helt normalt og i bruk hver dag. Helt frem til jentene flyttet ut var det å gi nattakos en del av kveldsritualet. Gerda slet med sykdom opp gjennom livet sitt og hadde mye plager helt fra jentene var små. Det stoppet henne ikke mer enn nødvendig, men ble tøft for Anita og Heidi som måtte bo hos annen familie når Gerda var innlagt på sykehus eller rehabilitering. Både Anita og Heidi trivdes best med Gerda hjemme selv om de også hadde det bra hos mormor og farmor. De var alle svært hjemmekjære og trivdes best hjemme og jentene var veldig sterkt knyttet til mamma. Gerda ønsket seg barnebarn i mange år og var helt opp under taket da Britt fikk sin første, Mona. Makrellungen fikk hun navnet fordi Gerda sto og stekte makrell da vannet gikk hjemme i Sagaveien. Etter et par år fikk Britt også en gutt, Aril, og besse var overlykkelig. Hun elsket å være med barnebarna sine som både var med på camping og tur, samt var over hos besse og far mange ganger opp gjennom årene. Etter videregående flyttet Heidi og Anita til England. Det syns Gerda var trist at de skulle være så langt borte, men hun ønsket alltid det beste for jentene sine og deres drømmer. Gerda satte alltid andres ve og vel foran seg selv og sparte aldri seg selv. Anita kom hjem etter et knapt år, men hun forble ikke i Larvik, men flyttet til Oslo før hun dro til Danmark for å studere til sykepleier i 4 år. Heidi ble i England og tok sykepleierutdanningen der, og hun er fortsatt i England. Gerda og Eddy reiste begge på besøk til Heidi flere ganger og så lenge Gerda hadde styrke til det. Gerda og Eddy gikk fra hverandre i 1999 etter 30 års ekteskap. Dette ble en svært tøff prosess og tung tid for Gerda. Dette skjedde i en periode hvor Gerda var svært dårlig fysisk og hun var mye på sykehus, utredning og rehabilitering i denne perioden. Hun elsket Eddy over alt på jord og hele hennes liv raste. Det ble 5 svært tøffe år for Gerda hvor hun kjente på ensomhet og dyp depresjon. Heldigvis tok hun imot hjelp til slutt og fikk snudd det negative tankesettet og kommet seg videre i livet. Hun fikk annet å glede seg over. Gerda ønsket seg flere barnebarn, så når Anita og Heidi ble eldre ble det ble litt mas. Hun tryglet og bad om flere barnebarn og trodde ikke det skulle skje da årene gikk. Men da Anita ble gravid med Elliot stod jubelen igjen i taket og da Heidi også fikk Eddy 1,5 år etter var lykke komplett. Gerda ville nå være mommo og hun reiste til Oslo og var sammen med Anita og Elliot i flere uker etter fødselen. Elliot fikk kjærlighetsnavnet «tassen» av mommo og deres forhold ble svært sterkt og varmt. Elliot elsket å være hos mommo i Larvik og de hadde sine egne samtaler og hemmeligheter, og var som i lykkerus etter samvær. Siden mommo hadde bevegelsesproblemer lærte Elliot seg tidlig å klatre opp på både stellebord og spisestol når mommo ikke kunne løfte og bære rundt på han lengre. Mommo har vært en svært viktig person i Elliot sitt liv, og savnet etter henne er enormt stort. Da Heidi fikk sin førstefødte, Eddy, reiste Gerda over og var hos Heidi i flere uker. Hun elsket barnebarna sine. Til familiens store glede fikk Heidi også ei tulle, Emily, som ble helle familiens lille prinsesse. Hun er så lik på Gerda at hun fikk kallenavnet «mini mommo». Det har vært tøft for Gerda at Heidi ble i England med mann og barn og hun savnet å ha både Eddy og Emily nærmere seg. Spesielt vanskelig ble det når hun ble for dårlig til å reise over på besøk, men desto større glede når Heidi kom hjem med barna. Denne pandemien vi nå har stått i har vært svært krevende for oss alle, og særlig Gerda kjente på savnet etter nærhet til Heidi og barna. Det å ha de rundt seg og ikke bare på skjerm. Gerda var ei kreativ dame, som likte både å tegne og skrive. Hun har opp gjennom årene skrevet flere dikt, hvorav et par vil bli lest opp senere. I tillegg elsket hun å male og den norske natur var der hun hentet sin inspirasjon. Gerda var i tillegg også samfunnsengasjert og skrev stadig leserbrev og kommentarer til politikere og andre via avisa. Her kunne temperaturen bli ganske høy da Gerda freste mot urettferdighet og viste glødende engasjement til mye forskjellig. Gerda har gjennom veldig mange år slitt med sykdom og vært svært redusert til tider, men hun har en viljestyrke av stål og var sta so et esel. Dette var Gerda sin styrke og det som har tatt henne gjennom mange nedturer både fysisk og psykisk. Gerda var liten av vekst, men hadde det største hjerte og var den sterkes personen vi visste om. Det er mange som ikke ville klart alle de utfordringene Gerda stod i og fortsatt stå på beina uten å gi seg. Makan til dame skal man lete lenge etter. Gerda har gjennom livet vært en person som lett kom i kontakt med andre Hun hadde masse humor og laget mye liv og røre der hun befant seg. Hennes latterbrøl kunne høres langt og smil og latter lå alltid lett tilgjengelig hos Gerda. Det er med tungt hjerte for hennes aller nærmeste at hun nå er borte og hun vil bli dypt savnet av mange.

Bestill blomster

Bestill blomster til seremonien eller til familien til Gerda Ore . En lokal blomsterbutikk vil ta hånd om bestillingen og sørge for levering.

Blomster for levering til seremonien
Dette er dessverre ikke tilgjengelig da
tidsfristen for levering av blomster er utgått.
Blomster for levering til hjemmet